Hydrauliske loftere vs mekaniske loftere

Hydraulisk eller mekanisk (solid) - valget av løftertype påvirker motorens karakter, vedlikeholdsbehov og turtallsevne. Begge finnes i flat tappet- og rollervarianter, men den avgjørende forskjellen sitter i løfterens indre konstruksjon.

Slik fungerer en hydraulisk løfter

Inne i en hydraulisk løfter finnes et stempel, en fjær og et oljefylt kammer. Motorens oljetrykk presser olje inn i kammeret gjennom en tilbakeslagsventil. Stempelet justerer seg automatisk slik at all klaring (lash) i ventildriften elimineres - det er derfor hydrauliske løftere ikke krever ventilklaringsjustering.

COMP Cams beskriver det som at kammeret fungerer som en støtdemper: det tar opp variasjoner i produksjonstoleranser og termisk ekspansjon, gir stillegående drift og eliminerer manuelt vedlikehold. Det var nettopp derfor Detroit gikk over til hydrauliske løftere på 1950-tallet - forbrukeren fikk årevis med vedlikeholdsfri drift.

Slik fungerer en mekanisk løfter

En mekanisk løfter er i prinsippet en bearbeidet stålsylinder uten bevegelige indre deler. Det finnes ingen automatisk justering - i stedet kreves en kontrollert klaring mellom vippearmtuppen og ventilstammen, det som kalles ventilklaring (valve lash).

Klaringen trengs for å kompensere termisk ekspansjon og for å garantere at ventilen faktisk stenger helt når kamlobben er på grunnsirkelen. COMP Cams påpeker at mekaniske løftere gir en karakteristisk "tikkende" lyd, særlig ved kaldstart - en lyd mange ytelsesentusiaster forbinder med racing.

Pump-up og bleed-down - den hydrauliske løfterens akilleshæl

Ved høyt turtall kan hydrauliske løftere rammes av to problemer:

Bleed-down - olje presses forbi stempelet under løftet, noe som gjør at løfteren ikke leverer full duration og løft til ventilen. Jo mer aggressiv kamprofil og høyere fjærtrykk, desto mer bleed-down.
Pump-up - hvis ventildriften avlastes momentant (ved valve float eller fjærsurr), kan oljetrykket presse stempelet opp forbi sin normalposisjon. Ventilen holdes da åpen når den burde vært stengt.

Billy Godbold, sjef for ventildriftdesign hos COMP Cams, har testet dette på deres Spintron (en testmaskin for ventildriften) og fastslår at ekte pump-up i praksis er ekstremt sjeldent. Det man vanligvis ser er valve bounce som får hydraulsystemet til å autojustere oppover - løfteren reagerer på spretten ved å fylle seg, og kan holde ventilen åpen i opptil 50 ekstra veivgrader. Godbold sammenligner diskusjonen med å debattere hvem som vinner mellom Bigfoot og Loch Ness-monsteret - så sjeldent er det.

Ben Herheim hos Howard's Cams nyanserer bildet: pump-up kan oppstå hvis systemet blir dynamisk ustabilt, som oftest på grunn av utilstrekkelig fjærtrykk. Løsningen er sterkere fjærer eller en annen kamprofil.

Turtallsgrense

COMP Cams oppgir generelle retningslinjer for hydrauliske løftere:

Standard hydraulisk flat tappet - effektiv opptil 5 500-6 000 rpm
Anti-pump-up-løftere - kan øke grensen med 500-1 000 rpm
OEM hydraulisk roller - begrenset til rundt 6 200 rpm
Aftermarket hydraulisk roller - opptil rundt 6 800 rpm

Mekaniske løftere har ingen innebygd turtallsbegrensning knyttet til hydraulikken - grensen settes i stedet av fjærenes evne til å følge lobbprofilen. Solid roller-kammer, den mest aggressive varianten, designes for alt fra hardt gatebruk til all-out racing.

Dynotest: 30 hk med samme "størrelse"

Hot Rod Magazine testet hydraulisk vs mekanisk flat tappet pÃ¥ en 446 kubikktommers (ca. 7,3 liter) Chrysler-wedge med Edelbrock-topp og 10,2:1 kompresjon. Kamakslene ble noye matchet slik at tomgangsvakuum, turtall og startkompresjon var nesten identiske:

Hydraulisk - 520 hk ved 5 400 rpm, 755 Nm ved 3 800 rpm. Effektkurven falt raskt etter 5 700 rpm.
Mekanisk - 550 hk ved 5 800 rpm, 758 Nm ved 3 900 rpm. Kurven var ren og stabil helt til 6 300 rpm.

30 hk mer, 400 rpm høyere toppeffekt, og ingen del av registeret der hydraulkammen hadde overtak. Dreiemomentet var nesten identisk i lav- og mellomregisteret. Forskjellen kom utelukkende i toppen - akkurat der stabiliteten til den hydrauliske løfteren begynner å svikte.

Mekaniske løftere som diagnoseverktøy

Kill Devil Diesel trekker frem en ofte oversett fordel med mekaniske løftere: de avslører problemer. Hvis du stiller ventilklaringen og den endrer seg, betyr det at noe beveger seg som ikke skal bevege seg - en ventil som strekkes av varme, en lobb som slites, en vippearm som vibrerer løs.

Hydrauliske løftere maskerer de samme problemene ved å automatisk kompensere. En slitt kamlobb eller en løfter på vei til å gi opp kan gå uoppdaget til det er for sent. Med mekaniske løftere har du en innebygd måleverdi som flagger avvik tidlig.

Vedlikehold - myte vs virkelighet

Den vanligste innvendingen mot mekaniske løftere er vedlikeholdskravet. I praksis, med moderne komponenter - herdede ventiler, gjengede pinnebolter, roller rockers med verktøystålkopper - finnes ingen grunn til at klaringen skal vandre hvis alt er korrekt fra begynnelsen. Ventilklaringen må kontrolleres med jevne mellomrom, men det handler om minutter med motoren varm og ventildekslene avmontert.

Hva bør du velge?

Hydraulisk - hverdagsbil, turbobil med begrenset tilgang til ventildekselet, motorer som aldri skal gå over 6 000 rpm. Stillegående, vedlikeholdsfri, problemfri.
Mekanisk - racingapplikasjoner, motorer som skal gå høyt, bygg der konsistens og diagnostikk er viktig. Krever regelmessig kontroll av ventilklaringen.

Oppsummering

Hydrauliske løftere gir bekvemmelighet og stillegående drift. Mekaniske løftere gir stabilitet, turtallsevne og diagnostisk gjennomsiktighet. Riktig løftertype avhenger av motorens oppgave - og uansett valg må løfterne matches med riktige fjærer og riktig kamprofil.

Kontakt Meksta - vi hjelper deg finne riktig kombinasjon.

Se våre kamaksler →

Be om tilbud →